Gapet vokser mellom innbyggernes behov og forventninger om tjenester, og det kommunene klarer å levere. Årsakene er sammensatte. Kommuneøkonomien er presset fordi stadig flere unge og eldre har omsorgsbehov. Rente- og prisnivået har økt. Det kommer stadig nye pålegg til kommunene fra sentralt hold om å yte mer. I tillegg er færre hender tilgjengelige til å utføre oppgavene.

Budskapet fra statlige myndigheter er at kommunene på grunn av demografiendringene må flytte midler fra oppvekst til helse. Samtidig står kommunene i en ekstrem situasjon, der økonomi, behov og forventninger ikke henger sammen. Både administrasjon og lokalpolitikere strekker seg til det ytterste for å omfordele midler og personalressurser for å møte veksten innen helse og omsorg. Dette skjer samtidig som vi må raskt ned med antall ansatte i kommunen for å spare penger og ønsker å arbeide forebyggende fremfor å reparere. 

Kommuneøkonomien må styrkes; Nærmere halvparten av alle landets kommuner varslet før sommerferien at de vil ha et regnskapsmessig overforbruk i 2024. Dette gjelder for alle Innherredskommunene.

Nylig ble vi kjent med prognosen for skatteinntekter til kommunene. Her kommer en inntektssvikt som rammer kommunene særdeles hardt. For eksempel betyr dette for Levangers del en reduksjon i forventede inntekter på 20-25 millioner kroner for 2024. Det er nødvendig at de sviktende skatteinntektene blir kompensert gjennom økt rammetilskudd til kommunene. Kommunesektoren opplever statlig detaljstyring, rettighetslovgivning og bemanningsnormer som vi mener er i strid med prinsippet om lokalt selvstyre. Tanken bak for eksempel bemanningsnormer innen oppvekstsektoren er god, men slike normkrav hindrer kommunene i å utnytte ressursene sine på en optimal måte. Kommunene må heller gis mulighet til å finne gode og effektive lokale løsninger. Når da heller ikke kvalitetskravene og nye reformer er finansiert fullt ut fra statens side, blir de svært utfordrende å oppfylle.  

For å redusere kommunenes samlede økonomiske utfordringer som følge av ikke fullfinansierte statlige reformer, høy kostnadsvekst og høye kapitalkostnader, bør det utformes en ny rentekompensasjonsordning til kommunene.

Samtidig med at kommunene får stadig strammere økonomi, står vi ganske alene i å håndtere gapet mellom det innbyggerne forventer av tjenester og den økonomiske realiteten kommunene står i.  Hverken de økonomiske eller menneskelige ressursene strekker til i samme grad som før, og den situasjonen vil vedvare selv med økte overføringer. Det vil være en god støtte for kommunene hvis statlige myndigheter i større grad bidrar til å formidle dette budskapet til innbyggerne.

Innherred regionråd IPR, 02.10.24

Innspillet er oversendt:

- Trøndelagsbenken på Stortinget

- Kommunalkomiteen og finanskomiteen på Stortinget v/leder og komitesekretariatet

- Kommunaldepartementet (KDD) og Finansdept v/politisk ledelse og postmottak

- SMK

- Media og NTB

- KS og Statsforvalteren i Trøndelag